Alle betalingsterminaler skal støtte kontaktløshet innen 2020

Alle betalings­terminaler skal støtte kontakt­løshet innen 2020

Kontaktløse betalingsmetoder har hatt en jevn vekst siden deres introduksjon, og nå legges det også føringer om en mer utbredt støtte. Fra og med 2020 skal man nemlig kunne betale med mobil og kontaktløse kort i samtlige av landets terminaler.

Publisert: 14.12.2018

Det er organisasjonen Payment Card Industry Security Standards Council (PCI SSC) som har det overordnede ansvaret for betalingsterminalenes sikkerhetsstandard, og deres retningslinjer åpner nå for at alle betjente og ubetjente terminaler må oppdateres. Det er denne føringen som vil lede til en mer utbredt støtte for nærfeltskommunikasjon (NFC), som er teknologien bak kontaktløs betaling.

– De siste seks årene har bruken av kontaktløse kort økt betraktelig, særlig i Europa. For å møte etterspørselen inkluderer de fleste terminalleverandører kontaktløshet som en standard i sine nye terminaler, sier internasjonal direktør i PCI SSC, Jeremy King.

4 av 10 terminaler mangler støtte for kontaktløs betaling
Nets er blant Nord-Europas ledende distributører innen betalingskort og elektronisk betalingsløsninger, og står dermed for brorparten av landets terminaler. Per i dag støtter 90 prosent av disse kontaktløs betaling, men av disse igjen er det kun 60 prosentpoeng som faktisk har aktivert funksjonen.

– Terminalenes maskinvare må kunne håndtere kontaktløse betalinger, i tillegg må de være oppgradert med programvare som håndterer dette, og sist men ikke minst så må de være aktivert for bruk av kontaktløs betaling, påpeker pressesjefen for Nets i Norge, Stein-Arne Tjore.

Samtlige terminaler må altså gjennom en oppgradering for å imøtekomme det nye sikkerhetskravet, og det er dette som legger til rette for at alle digitale betalingsløsninger vil likestilles innen kort tid. I Norge er denne datoen satt til 2020, men ifølge Tjore er dette en målsetting som gjelder for hele Europa.

– For de kunder som velger å betale med kort betyr dette en felles og velkjent bruksopplevelse i alle butikker uavhengig av leverandør til den spesifikke butikken, sier han.

Betalingsnettverk til besvær
Så selv om de fleste terminalene er klargjorte for kontaktløshet, er det derimot langt fra alle som har valgt å benytte seg av anledningen. Alt fra dagligvarekjeder til mindre brukersteder har så langt valgt å stå utenfor, og ifølge Vegar Heir, som er kommersiell direktør i BankAxept, er det særlig to årsakssammenhenger her.

– Mange mindre brukersteder er ikke klar over at terminalen støtter funksjonaliteten. Noen av de større kjedene følger nøye med på andelen kontaktløse BankAxept-kort i markedet for å sikre at andelen BankAxept-transaksjoner opprettholdes også etter aktivering.

Det ene henger dermed sammen med selve aktiveringsprosessen, mens det andre henger sammen med terminalenes tilknyttede betalingsnettverk. Her til lands er det særlig tre dominante nettverk, og disse er de amerikanske tungvekterne Visa og MasterCard, mens det siste er det helnorske BankAxept.

Hovedforskjellen mellom disse er naturlig nok knyttet opp mot kostnadene, og de amerikanske nettverkene kan faktisk være opp mot ti ganger så dyre å akseptere. Kostnadseffektivitet er dermed en viktig brikke i dette puslespillet, men langt fra den eneste.

– For mange brukersteder er fordelen med kontaktløs betaling så stor at de aktiverer uansett, understreker Heir.

Norge ligger på etterskudd
Danmark har i løpet av kort tid rukket å bli blant de mest anførende landene, og kontaktløse betalinger utgjør nå over seksti prosent av alle transaksjoner. Denne utviklingen er tett knyttet opp mot et bevisst strategisk veivalg. Dankort – som kan sies å være det danske motsvaret til BankAxept – valgte allerede i 2015 å implementere støtte for kontaktløshet i sine kort. Hakk i hæl fulgte en samkjørt kampanje mellom handelsstanden og bakene for å fremme løsningen.

– Siden kontaktløs betaling ikke er allment tilgjengelig i Norge ennå er ikke alle kundene vant til å bruke det, og «tæpper» derfor ikke refleksivt kortene sine – selv der det er mulig. At stadig større brukersteder aktiverer NFC-betalinger kan imidlertid øke bruken betydelig, ettersom kundene blir mer kjent med teknologien, sier Thierry Morin i Capgemini Invent.

Denne uvantheten er dog ikke det eneste hinderet, Morin mistenker også at dagens maksgrense på 200 kroner må ta mye av skylden. Transaksjoner som overskrider dette beløpet må nemlig autoriseres med PIN-kode ved bruk av kort, og andre former for identifisering ved digitale betalingsløsninger.

– Hvis beløpsgrensen er for lav og forbrukerne er nødt til å taste PIN veldig ofte, vil det drastisk redusere løsningens bekvemmelighet, og også redusere bruken totalt, sier han.

Av den enkle grunn har flere land allerede valgt å øke grensen. I fjor lå gjennomsnittsbeløpet for kortkjøp i Norge på 338 kroner, og fra og med april neste år vil også grensen justeres opp her – fra 200 til 400 kroner.

– Tæpping (nyord for å betale kontaktløst, red.anm.) har en jevn vekst nå, og endring av grensen for PIN til 400 kroner vil gi enda flere betalingssituasjoner hvor det er en stor fordel å tæppe. Samtidig ser vi at flere velger å tæppe på beløp som også er over grensen for PIN, sier Heir i BankAxept.

Kunden har alltid rett
Selv om mobile betalingsløsninger som Google og Apple Pay benytter seg av internasjonale, snarere enn lokale betalingsnettverk, tviler Morin på at dette vil påvirke brukernes mønster i nevneverdig grad. Til syvende og sist er det nemlig de som avgjør hvilken løsning som blir mest utbredt.

– Hvis en løsning ikke forenkler prosessen eller tilfører den ekstra verdi vil den raskt bli droppet. Når vi ser en økende etterspørsel fra forbrukerne om å betale med en gitt betalingsløsning, vil kundeopplevelsen avgjøre hvorvidt betalingskrigen blir vunnet eller tapt.